Når man setter opp et astrologisk kart, tas et snapshot av himmelrommet i et gitt øyeblikk på et gitt sted. Planetene og andre himmelobjekter plasseres inn i en 12-delt sirkel etter deres projiserte plassering på ekliptikken (Solas tilsynelatende bane sett fra jorden).
Selv om astrologiske kart eller horoskop (horor betyr time) er et fastfrosset øyeblikk er tolkningen av horoskopet ikke statisk. Det er som å bivåne en levende og dynamisk teaterforestilling, en oppsetning i 12 akter.
Kartet beskriver HELE forestillingen med scriptet/storyen, scenen, skuespillerne, kostymene, lyssettingen, musikken og det dynamiske samspillet mellom alle elementene. Fødselshoroskopet er en levende, formbar forestilling hvor du er regissør og observatør på samme tid. Du kan velge om du vil være en passiv tilskuer til eget liv eller være en som styrer hele forestillingen i den retningen du vil.
De 12 astrologiske tegnene (Vær, Tyr, Tvilling, Kreps, Løve, Jomfru, Vekt, Skorpion, Skytte, Steinbukk, Vannmann og Fisk) beskriver tema, grunnstemning og stil. De bestemmer hvilken type historie som skal fortelles, hvilken energi som gjennomsyrer alt, og hvilket scenespråk (lyd, lys, musikk osv) og scenografi (kostymer, farger og stil) som brukes. De er rammen hele stykket spiller innenfor.
Planetene er skuespillerne eller aktørene. Hver planet har sin egen grunnkarakter (f.eks. Venus = relasjoner & verdier, Mars = drivkraft & sinne, Merkur = kommunikasjon & tanker), men de kler seg i ulike kostymer og spiller ulike roller avhengig av hvilket tegn de står i.
Husene er scenografien, kulissene og sceneskiftene. De viser hvilket livsområde handlingen utspiller seg i akkurat nå (karriere, hjem, relasjoner, økonomi, reiser osv.). Når en planet går inn i et nytt hus, er det som om scenelyset skifter retning og kulissene byttes ut.
Aspektene er språket, bevegelsene og samspillet mellom skuespillerne. De viser hvordan de ulike planetene (rollene) forholder seg til hverandre – om de samarbeider lett (harmoniske aspekter), om de krangler (spenningsaspekter), om de ignorerer hverandre eller om de tvinges til å møtes i en intens scene.
Aksene er vendepunktene i historien. Hele oppsetningen skifter stemning og karakter. Det kan gå fra lys til mørke eller at nye karakterer som kommer inn i fortellingen skaper overraskelser og skjellsettende møter. I et astrologisk kart er det fire viktige astronomiske akser: som også er astronomiske markører; 1) ASC-DESC (ascendanten-descendanten) 2) MC-IC (medium coeli og imum coeli) 3) Vx-Ax (Vertex–AntiVertex) og 4) SN-NN; Månens knutepunkter/nodeakse; sydlig og nordlig node.
Eksempel: den lille havfrue
Den yngste havfrueprinsessen blir 15 år, ser menneskenes verden og forelsker seg hodestups i en ung prins under en storm. Hun redder ham fra drukning, men han tror en annen jente reddet ham. For å bli menneske og vinne prinsens kjærlighet (og en udødelig sjel), gir hun stemmen sin til sjøheksa og får bein – men hvert skritt gjør vondt som kniver.
Prinsen gifter seg likevel med en annen. Havfruens søstre tilbyr henne en kniv for å drepe ham og redde seg selv, men hun nekter og kaster seg i havet i stedet. Kroppen hennes blir til skum, men hun blir en av luftens døtre – usynlige ånder som i 300 år kan gjøre gode gjerninger for til slutt å få en udødelig sjel.
Eventyret handler om uselvisk kjærlighet, offer, lengsel etter tilhørighet og håpet om frelse – selv når alt ser tapt ut.
Her handler fortellingen stort sett om Fiskens tegn, og hovedrollen er Venus. Mesteparten av handlingen foregår i havet, som representeres av det 12. hus og er en symbolsk representant for vårt kollektivt ubevisste. Handlingen og budskapet er Venus i Fisk.
Kort oppsummert:
Tegnene = hvilken type forestilling det er
Planeter = skuespillerne og deres roller
Husene = hvor handlingen foregår
Aspektene = hvordan skuespillerne spiller sammen
Aksene = vendepunkter, «skjebner», sjelereise