Menneskets operativsystem

MOS=DOS?

Noen ganger kan de merkeligste ting inspirere til å skrive en artikkel. For et par-tre dager siden hadde jeg en bisarr drøm, hvor ordet «operativsystem» ble prentet inn og vevd inn i alle scener sammen med Mars, Saturn og andre astrologiske symboler. Jeg våknet med dette surrende i hodet, så det var tydelig at dette skulle jeg huske.

I våken tilstand reflekterte jeg videre og det ble klart at jeg måtte undersøke likhetene mellom en datamaskin og et menneske.

Jeg blir jo provosert av materialismenes holdning om at mennesket er en maskin. Dette menneskesynet stammer fra Rene Descartes og hans forestilling om en mekanisk verden. I hans filosofi fungerte dyr som biologiske maskiner, styrt av fysiske lover. Mennesket hadde riktignok en sjel i tillegg, men kroppen ble forstått mekanisk.

I 1748 skrev den franske legen og filosofen Julien Offray de La Mettrie boka «L’Homme Machine» eller på norsk; «Mennesket -en maskin». Den har fått stor historisk betydning fordi den er en av de første tydelige formuleringene av ideen om at mennesket bare er en maskin.

Noen positive konsekvenser har det også fått; når kroppen betraktes som en maskin har den utskiftbare deler. Medisinen har gjort enorme fremskritt, og i dag kan man erstatte mange kroppsdeler og organer, nesten alle bortsett fra hjernen og nervesystemet. Vi som støtter et utvidet menneskesyn kan forklare endret personlighet etter transplantasjon eller fantomsmerter etter å ha mistet et lem. Auraen vår innholder kartet eller malen over vår fysiske konstitusjon og personlighet. Når kroppen endres vil det energetiske malen ikke lenger stemme med det fysiske uttrykket. Kartet stemmer ikke med terrenget.

Jeg er gammel nok til å huske de første PC-ene og noe som het DOS. Det står for Disk Operating System. Drømmen fikk meg til å tenke:

Er vår aura og det eteriske legeme menneskets operativsystem, MOS? Før vi kan finne ut av det, må vi avklare hva aura og det eteriske legeme er.

Auraen og vårt eteriske legeme

AVOLVA tilbyr et verktøy for selvinnsikt og personlig utvikling gjennom en bedre forståelse av mekanismene som påvirker kropp, følelser og tanker. I arbeidet forsøker å jeg bygge en bro mellom to måter å forstå virkeligheten på: den fysiske verden vi oppfatter gjennom våre fem sanser, og det mer subtile landskapet der intuisjon og indre erfaring spiller en rolle. I dette skjæringspunktet kan vi finne innsikt som både kan støtte personlig utvikling og bidra til bedre balanse mellom kropp og psyke.

En viktig del av denne «broen» er det vi kaller auraen. Det er ikke spesielt mystisk hvis man får fenomenet forklart. Noen eksempler er intimsone og kjemi mellom mennesker:

Når noen står helt inntil oss og «puster oss i ansiktet», oppleves det som ubehagelig og invaderende. Denne reaksjonen oppstår fordi personen har kommet inn i vårt energifelt. Eller det merkelige at vi på ganske lang avstand kan vi føle andre menneskers energier og nesten øyeblikkelig merke om vi liker dem eller ikke. Dette er ikke en bevisst tankeprosess, det er en kroppslig opplevelse. Noen mennesker kan gi oss fysisk ubehag, mens andre har virker naturlig tiltrekkende. Barn og dyr reagerer ofte tydelig på dette fordi de ikke har lært å overstyre slike signaler.

Slike erfaringer peker mot et sensitivt energetisk felt rundt kroppen. Flere måleinstrumenter innen biofysikk registrerer i dag elektromagnetiske felt rundt kroppen, noe som tyder på at mennesket ikke bare er en biologisk organisme, men også et komplekst energisystem.

Auraen beskrives ofte som et energifelt bestående av sju lag eller plan. Det innerste laget, nærmest den fysiske kroppen, kalles det eteriske legemet. Dette kan forstås som et energisystem som står i tett samspill med kroppen vår.  

I AVOLVAs konsept er nettopp dette samspillet mellom den fysiske kroppen og det eteriske legemet en av hovedpilarene. Denne forståelsen settes også inn i en større helhet der den knyttes til blant annet astrologi, musikk, farger, heltereisen, tallmønstre og hellig geometri; elementer som alle forsøker å beskrive hvordan energi og bevissthet organiserer seg.

I auraen finnes chakraene eller det vi i seid-protokollens ordbok omtaler som energisentre og energikanaler. Fordi auraen ikke bare ligger utenfor den fysiske kroppen, men også flyter gjennom den, er disse sterkt knyttet til den fysiske kroppen gjennom sine forbindelser til ulike endokrine kjertler og organer, i tillegg til sin mentale og emosjonelle funksjoner. 

Energisentre kan forstås som knutepunkter i energisystemet hvor informasjon og energi utveksles mellom mennesket og omgivelsene. De fremstilles ofte som roterende energimønstre, virvler eller vortexer. Hvert energisenter har en virvel på fremsiden av kroppen og en på baksiden.

Vortex-virvler oppstår når energi organiserer seg i spiralformede bevegelser. Slike virvler er et velkjent fenomen i naturen. Vi finner dem igjen i alle de fire elementene som både astrologien og naturen er formet ut fra; ild, luft, vann og jord. Vortex-strømmer finner vi i flammene fra et bål, i tornadoer, når vann renner ned i et sluk, i sandstormer og til og med i spiralformede galakser i universet.

Rundt hele kroppen organiserer energifeltet seg også i en større struktur som kan minne om en torus, en ringformet energistrøm som sirkulerer rundt kroppen. I denne modellen strømmer energien ut fra kroppens sentrum, beveger seg gjennom feltet rundt oss, og vender tilbake igjen. Hjertesenteret spiller en særlig viktig rolle i denne dynamikken. 

Også kloden vår lager et torusformet elektromagnetisk felt. Energien strømmer ut fra polområdene, beveger seg rundt planeten og vender tilbake igjen i en kontinuerlig sirkulasjon. Slik oppstår et ringformet energifelt som omslutter hele kloden. 

En torus er et selvorganiserende system. Naturen bruker denne strukturen for å sirkulere og bevare energi. Når vi begynner å se dette mønsteret i naturen, i virvler, felt og strømmer, blir det også lettere å forstå mennesket som et energisystem.

En overraskende god måte å illustrere dette på finnes faktisk i moderne teknologi.

Datamaskinen – et selvregulerende system

Datamaskinen, som mange av oss bruker hver dag, er bygget opp som et system hvor ulike lag samarbeider for å skape en fungerende helhet. Den samme systemtenkningen kan også hjelpe oss å forstå hvordan menneskets energisystem fungerer.

En datamaskin består først og fremst av hardware, de fysiske delene man kan ta på. Dette er for eksempel prosessoren (hjernen i maskinen), minnet og lagringsplassen. Men hardware kan ikke gjøre noe av seg selv. For at maskinen skal fungere må den ha et operativsystem.

Operativsystemet er et grunnleggende program som organiserer alt som skjer i maskinen.Kjente operativsystemer er for eksempel macOS, Windows og Linux. Operativsystemet starter maskinen, fordeler ressurser til programmene, organiserer informasjon og styrer kommunikasjonen mellom maskinens ulike deler.

Man kan si at operativsystemet er maskinens grunnstruktur og koordinator. 

Mennesket – et selvorganiserende system

Akkurat som en datamaskin trenger både maskinvare og et operativsystem for å fungere, kan mennesket forstås som et samspill mellom kropp og energisystem. 

Den fysiske kroppen med sine indre organer kan sammenlignes med datamskinens hardware, det er vår synlige struktur.  

Prosessoren (CPU) er hjernen i en datamaskin. Den leser instruksjoner, utfører beregninger og bestemmer hva som skal skje og i hvilken rekkefølge, i samarbeid med operativsystemet. Dette er analogt med hvordan vår fysiske hjerne bearbeider informasjon. 

Prosessoren i en datamaskin har også et eget lite minne kalt cache. Dette lagrer informasjon som brukes svært ofte, slik at prosessoren kan arbeide raskere uten å måtte hente data fra andre deler av systemet. I mennesket kan dette sammenlignes med det vi gjør på automatikk og/eller intuitiv respons, kunnskap som er så innarbeidet at den kan brukes uten bevisst tanke. Dette gjelder for eksempel å kjøre bil, sykle eller føre en samtale mens man samtidig gjør noe annet.

RAM (korttidsminne) kan sammenlignes med vårt mentale arbeidsminne, den delen av bevisstheten hvor informasjon holdes midlertidig mens vi tenker, analyserer eller tar beslutninger.

Datamaskinens lagringsplass kan sammenlignes med menneskets langtidsminne, hvor erfaringer,  kunnskap og emosjonelle minner lagres over tid og kan senere hentes frem. 

Operativsystemet fungerer som maskinens organiserende struktur. På lignende måte kan menneskets aura og eteriske legeme forstås som et organiserende energifelt som påvirker hvordan energi og informasjon flyter gjennom oss.

Fordi energifeltet også flyter gjennom den fysiske kroppen, kan det noen ganger være vanskelig å skille tydelig mellom hva som er ren fysiologi og hva som tilhører energisystemet. En vanlig tanke innen energimedisin er at ubalanser først oppstår i energifeltet før de senere kan manifestere seg i kroppen.

Healing og selvforståelse

Den beste healeren er i mange tilfeller en selv, fordi sann healing skjer innenfra, gjennom forståelse, bevisstgjøring og økt selvkontroll.

Når vi lærer å kjenne energiene som preger vårt eteriske legeme, og forstår hvordan balanse eller ubalanse i energisentre og kanaler påvirker oss, har vi allerede begynt på en indre healingreise mot større ro og harmoni.

Når et senter er i ubalanse eller er blokkert av ulike årsaker, vil de korresponderende fysiske organger, kjertler, infrastruktur eller kroppsdeler bli påvirket. Langvarig ubalanse kan gi sykdom i den fysiske kroppen. 

Og vica verca; når kroppens «hardware» ikke fungerer vises dette i vår aura. Det kan også være potensielt farlig å «tukle» med andre menneskers energifelt.

Det kan sammenliknes med at når man mestrer og forstår et system, innenfra og ut, så gir det stor opplevelse av mestring og ro. Alle som har ringt en dataekspert etter å ha holdt på å bli gal på egenhånd, vet hva jeg snakker om 🙂 

Mennesket og maskinen

Selv om datamaskinen kan brukes som et bilde på hvordan menneskets energisystem er organisert, er det viktig å understreke at mennesket ikke er en maskin.

For meg blir dette synet kaldt og kynisk og åpner for mange uønskede konsekvenser. Mennesket er ingen maskin, mennesket lager maskiner. Den mest åpenbare forskjellen er at vi har følelser og en sjel; denne uforklarlige og ikke-materialistiske delen av oss som forbinder vårt fysiske liv og kroppen vår med universet og alt det som er en del av oss, men som likevel er uhåndgripelig.

Hvis vi ser mennesket som et levende energisystem, blir ikke kroppen bare en biologisk maskin, men et organisert felt av energi og bevissthet. Det minner oss om at mennesket ikke bare er et fysisk vesen, men et komplekst system av energi, informasjon og bevissthet.